VEDLEGG
arbeidsstipendsøknad 22/23

Amund Ulvestad
Dokumenter
"...blir igjen."

Jeg ser "…blir igjen." som mitt hovedprosjekt i årene 2022/23. Det er et brudd med mine tidligere arbeider i den forstand at det blir et lengre, flermedialt, tidsavgrenset verk der jeg iverksetter alle deler av min kompetanse, fra det teknologiske til musikalsk og romlig komposisjon, samt mine erfaringer fra scenekunstfeltet både som skaper, medskaper og medarbeider.

Tittelen er hentet fra den første gjenværende siden av et bruddstykke av sceneplan skrevet av Ibsen under arbeidet med Peer Gynt. ("bliver efter." er de første to ordene på den første gjenværende siden - de to foregående sidene mangler.) Jeg ønsker å bruke ulike former for paratekst - sceneanvisninger, kommentarer, gjerne ufullstendige bruddstykker, altså i utgangspunktet ikke-dramatisk tekst, i konstruksjonen av dette verket. (Ibsen er her et utgangspunkt, men ikke nødvendigvis det eneste jeg vil ta ibruk.) Ideen er å sammenstille foreslåtte miljøer og fortolkninger som ligger utenfor selve teksten med tilsvarende oppbrytning av kropp og rom gjennom lys- og lydmanipulasjon. Jeg har gjort studier på slik manipulasjon under mitt arbeid i Berlin - eksempler kan sees i noen av videoene under. Også min erfaring fra tidligere installasjonsarbeider, samt scenografiarbeidet jeg nettopp har gjort for Snøbrun (regi: Huy Le Vo) vil informere dette prosjektet.

Hva angår samarbeidspartnere er jeg i dialog med Teater Ibsen i Skien og Temporal Communities i Berlin med tanke på visningssteder. Jeg vil søke om forprosjektstøtte i desember 2021 og vil konkretisere en liste av utøvere og medskapere innen den tid. Jeg har en foreløpig liste bestående av Josephine Kylén Collins, Ulf Nilseng, Kate Pendry, Karl Flyman, Yvan Novak og Josua Josua - mennesker jeg vet kunne tenke seg å bidra. Jeg er også nysgjerrig på Fridtjof Stensæth Josefsen, som jeg akkurat har arbeidet med på Riksteatret. Kai Johnsen har tidligere tilbudt seg å bistå som konsulent i mine fremtidige prosjekter, et tilbud jeg definitivt vil takke ja til i dette arbeidet.

v

v

v

v

utdrag, MxO

MxO er en kontinuerlig videoinstallasjon jeg lagde som del av mitt arbeid ved Freie Universität i 2020. Formen, handlingene og figurene er en sterkt abstraksjon av to tekster fra Snorre som involverer Mime og Odin. Under er tre videouttak. De to første viser en teknikk jeg har utforsket med led-lys, der stadig raskere veksling mellom ulike lysvinkler gjør at ansiktet (og rommet rundt) går gradvis i oppløsning og reduseres til en slags hypnotisk samling av skygger og lysfelt. (Effekten er langt mer gripende i levende live.) Jeg ønsker å videreutvikle denne teknikken, og utforske hvordan hele kropper kan utsettes for en lignende oppløsningsprosess. Den siste videoen viser en forkortet utgave av del 2 (av 3) i dette verket, der M og O møtes. Yvan Novak er M.

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

utdrag, states

States er en utforskning av temporal og romlig forvrengning av to kropper i bevegelse, også denne laget i Berlin i 2020. Originalverket er en kontinuerlig algoritmisk styrt strøm som stadig er i endring, og som stadig reorganiserer seg selv gjennom ulike tilfeldighetsparametre. Videoen under er et statisk opptak av det dynamiske verket.

 

I states er gjentakelsen, den gradvise forflytningen i tid og morfing mellom ulike bilder sentrale virkemidler. Lyden består av en enkel triangel og den originale lyden fra den innspilte situasjonen - også denne sakket ned. Den opprinnelige situasjonen var ikke stort mer enn to menn som fomlet og market seg rundt hverandre i en ganske alminnelig park, så formen og stemningen i dette verket stammer nesten utelukkende fra tidsmanipulasjonen. Gjennom denne påvirkningen skimter jeg både noe seremonielt og mystisk, til og med noe erotisk - den enkelte bevegelse blir stående frem som betydningsfull og ladet - men dette er altså rent maskinelle bieffekter. Dette finner jeg svært interessant; at maskinens tidsforvrengning tilfører dypt menneskelige assosiasjoner og emosjonalitet. Original Ulf Nilseng er her med som utøver.

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

v

utdrag, SIGNS

SIGNS er i likhet med states en forvrengning av kropp gjennom tidsmanipulasjon. Her introduserer jeg også speiling. Også dette verket er en kontinuerlig strøm som er styrt av en algoritme. Den endrer hastighet og utsnitt ut fra ulike tilfeldighetsparametre, og strekker ut ulike øyblikk mens den lar andre gli forbi. Hender er uendelig uttrykksfulle, og når algoritmen dveler ved enkelte møter hendene imellom, skapes i mine øyne ulike "tegn" med forskjellige uttrykk. Igjen skimter jeg noe seremonielt og en form for intimitet - elementer som overhodet ikke var del av den opprinnelige situasjonen; maskinen påtvinger materialet en form som oppleves mer menneskelig enn de faktiske hendene.